Av og til tror jeg at jeg mangler følelser.  At alt jeg føler bare er på liksom. At sommerfuglene i magen egentlig bare er kjemiske reaksjoner. Og at brannen i hjertet mitt kun er tomme hjerteslag.

Jeg er farlig kald.  All empati skjer på mine premisser. Sympati eier jeg ikke. Jeg føler meg overraskende ofte falsk.

Burde jeg være bekymret?