Det kunne vært slik: Jeg våkner av at han styrker meg lett over armen. Jeg snur meg mot ham, krøller meg sammen som en liten ball og passer perfekt i armene hans. Vi ligger slik helt til han sier at vi må stå opp før det er natta igjen. Han lager frokost til oss mens jeg tar meg en dusj. Jeg sniker meg inn på kjøkkenet for å se på han og kjenner at jeg blir varm i hele kroppen av hver eneste bevegelse han gjør. Han later som at han ikke merker at jeg har sneket meg inn mens smilet leker i munnviken hans. Plutselig snur han seg mot meg og løfter meg høyt. Tulling roper jeg mens jeg fniser meg rød i kinnene. Han slipper meg ned og gir meg et nuss på nesen samtidig som han gir meg avisen han vet jeg pleier å lese under frokosten. Vi leser hver vår del av avisen før vi bytter del. Jeg skal akkurat til å strekke meg for å ta en skive til men han kommer meg i forkjøpet og rekker meg brødkurven og sier at jeg burde vite at han er tankeleser til nå. Jeg fnyser det bort selv om jeg vet at det er sant. Han kjenner meg best. Vi forlater leiligheten samtidig og før vi går hver til vårt rekker han meg nistepakken han har smurt til meg mens jeg var opptatt med jenteting som han kaller det. Jeg kaller ham for tulling igjen til tross for at jeg kjenner hjertet mitt hoppe høyt av glede. Han sier at han godt kan være tulling så lenge han er min tulling og jeg vet at det er sant. Han elsker meg. Tullingen.

Slik er det: Det eksisterer ingen tulling.