Fra i morgen av kommer dagene mine til å være fylte med hva enn jeg ønsker. Jeg har juleferie. Jeg skal sove lenge uten å ha dårlig samvittighet. Jeg skal lage meg frokost og spise brødskive med krydderost og pepperoni-skinke. Og så skal jeg kanskje gå en tur. Til byen. Eller i parken. Eller til en venninne. Eller så skal jeg ikke gå noe sted. Jeg skal bare sitte inne og se filmer. Om han som tar på seg nissens klær og plutselig finner ut at han er den nye nissen for evig og alltid, og det er greit. Og så må jeg visst en tur til byen allikevel. Fordi jeg skal kjøpe julegaver. Og drikke kakao. Og når jeg kommer hjem fra byen skal drikke kakao igjen. Med masse krem sånn at kakaoen til slutt smaker mer krem enn sjokolade. Og så skal jeg åpne pakkekalenderen min. Og sjokoladekalenderen min. Og så skal jeg lese bok. Bøker. Jeg har så mange jeg burde og vil lese. Og når dag blir natt så skal jeg holde meg våken. Jeg kommer til å se i taket og bare være våken. Tenke på at livet egentlig er ganske fint, sånn sammenlignet med mange andres liv. Og når natt blir dag igjen så skal jeg stikke ned til han skjeggete, litt sjenerte =Oslo-fyren som alltid står utenfor butikken. Gi ham en klem. Og litt penger, for trist nok så er det vel det han blir gladest for. Så skal jeg gå hjem igjen og tenne lys. Jeg liker lys.

Snøkrystall-lykt i vinduet som minner meg på hvor vakkert det egentlig er med snø.

Lykter med engler på som lyser opp de mørke (dog likende) dagene i desember.

Adventsstake med forskjellige lukter som gjør meg varm og lun og glad og fin.

Og når jeg har kommet til det punktet at jeg ikke vet om det er dag eller natt, da skal jeg sove. Og tenke gode tanker. Og glede meg til jeg skal hjem til min kjære familie. Og plutselig er jeg der. Og det er komplett.